Inn i den genomiske tidsalder

Skogplanteforedling tar tid! Nye genomiske verktøy som kartlegger variasjon i ti-tusenvis av gener, kombinert med kunnskap om hvordan treet vokser skal Skogfrøverket i samarbeid med NIBIO ta i bruk genomisk seleksjon. 

Genomisk seleksjon vil øke effektiviteten i foredlingsarbeidet og gi en raskere genetisk gevinst. Samtidig kan vi kontrollere slektskapet og sikre genetisk diversitet.

Genomisk seleksjon er i bruk i husdyravlen i Norge. Verktøyet har vist seg å øke avlsframgangen betydelig. Til nå har granas gigastore genom vært en begrensende faktor for å kunne ta i bruk de samme verktøyene i skogplanteforedlingen. Revolusjonen innen genomsekvensering gjør det nå mulig å utvikle verktøyet også for gran.  Skogfrøverket har nå fått tildelt midler fra forskningsrådet for å utvikle verktøyet i skogplanteforedlingen som et innovasjonsprosjekt for næringslivet (IPN). 

Ved genomisk seleksjon bruker en informasjon fra et stort antall posisjoner på genomet der det er variasjon mellom enkeltindivider, såkalte SNP’er, til å predikere hvor godt individene presterer i forhold til produksjon, virkeskvalitet, klimatilpasning og resistens mot sykdom. Man vet ikke noe om de enkelte genenes betydning for egenskapene, men det store antallet varierende SNP’er brukes til å lage en modell for å predikere individer i kommende generasjoner basert på egenskaper som til nå er målt i foredlingspopulasjonen.

Prosjektets mål er å implementere genomisk seleksjon på to nivå. Det første som et verktøy i bruk for å gjøre tidlig utvalg og rettet inn mot egenskaper som er viktig for skognæringens lønnsomhet. For eksempel virkeskvalitet og resistens mot rotråte. I dag tar det 30-40 år fra avkomforsøk etableres til effektivt utvalg for virkeskvalitet kan gjennomføres, og vi har hatt dårlige verktøy for utvalg for økt resistens mot råte. Det andre som en kontroll på at det opprettholdes tilstrekkelig genetisk diversitet i foredlingspopulasjonen, og i frøet som leveres fra frøplantasjene. Dette er svært viktig både for biodiversiteten i skogen, men også for skogproduksjonens stabilitet i krevende og varierende klimaforhold, og foredlingens langsiktige tidsperspektiv.

Prosjektleder hos NIBIO er Dario Alayon