Sanking av kongler i frøplantasjene

Det har vært god konglesetting på gran over store deler av landet i år. Det har gitt Skogfrøverket muligheten til å sanke kongler fra flere frøplantasjer for å etterfylle frølageret.
Davydas Sereda har gjort en god jobb med å organisere sankemannskap til Undesløs og Sanderud. Her fra Sanderud

Det har vært intense uker for Skogfrøverket og for alle som har bistått i arbeidet med forberedelser og gjennomføring av konglesankingen. Nå i midten av oktober er det meste av sankingen i våre frøplantasjer ferdig og sekker med kongler ligger trygt på lager enten i våre egne lokaler på Hamar eller i distriktslager.

Det er sanket i frøplantasjene Kaupanger frostherdig, Hallen 2, Jortveitmoen, Undesløs, Sanderud 1 og Svenneby 2. Det ble ikke sanket i Bastøy og Kilen da en kombinasjon av godt frølager, svak konglesetting og kostbar logistikk ikke gav grunnlag for konglesanking her.

Lossing av kongler fra Kaupanger frøplantasje

Første anlegg klart for sanking var som vanlig Kaupanger. Modningen av konglene går fort i den varme vestlandsbygda, og konglesankingen kunne starte allerede midt i september. Deler av plantasjen ble sluttavviket, mens resten ble toppkappet slik at vi forhåpentligvis kan få en konglehøst til fra Kaupanger før frøplantasjen blir endelig avviklet.

Det er ikke til å unngå at det er en del skadegjørere på grankongler og granfrø. I år var det lite lokkrust og grankonglemøll som tidligere har skapt store problemer, men desto mer viklere. Unntaket var Hallen 2 hvor det dessverre var mye av alt.

Frøplantasjen Hallen 2 i Gvarv har også høye sommertemperaturer og konglene modnes alltid tidlig her. I år var konglene klare for sanking enda litt tidligere enn forventet. Vi vil ikke miste frø, så arbeidet med toppkapping og sanking ble fremskyndet. Hallen 2 ligger tett inntil Bøelva og det er mye lauvskog med blant annet hegg langs elvebreddene. Dette gjør at denne plantasjen er spesielt utsatt for angrep av soppen lokkrust (Pucciniastrum areolatum). Soppskadene var dessverre omfattende i Hallen dette året, og sankevolumet ble lavere enn vi håpet på.

Det ble imidlertid gjort en grundig jobb med å få tak i alle friske kongler. De arbeidsomme og spreke klatrerne hastet videre til Jortveitmoen etter at jobben var ferdig på Hallen, og fortsatte med toppkapping der. Konglesettingen i Jortveitmoen var middels god, men det var lite skader på konglene.

Fra Sanderud frøplantasje

Frøplantasjene Undesløs og den eldste delen av Sanderud er sluttavvirket i forbindelse med sankingen. Trærne i begge disse plantasjen var såpass gamle og store at vi ikke kan forvente flere gode frøavlinger. Det var svært lite synlige skader på konglene i disse to plantasjen, og mål for sankevolum ble oppnådd.

Ivan Elvelund står for manuell hogst på Undesløs

Et spenningsmoment er imidlertid hvor stor skade grankonglevikleren (Cydia strobilella) har forårsaket. Sommerfugllarvene spiser frøanlegg og gnager seg så inn i margen på konglen. Det er nesten umulig å se denne skaden på utsiden av konglen, men vi fant larver fra vikler i svært mange kongler som ble undersøkt grundigere. Skader fra vikler kan medføre lavere frøutbytte enn ventet.

Deler av Sanderud er sluttavvirket i forbindelse med konglesanking

Vi har lenge håpet på en god frøavling fra Svenneby 2, og det er derfor lagt ned mye ressurser i å få ta i det vi kan av kongler derfra. Konglesettingen var svak, men det var lite skadegjørere denne gangen. Plantasjen ligger på ei øy i Glomma. Dette innebærer store logistikkutfordringer når vannstanden i elva er for høy til at vadet kan brukes til å frakte kjøretøy, utstyr og mannskap til plantasjen. All transport må da foregå med båt. Plantasjen er toppkappet av dyktige trepleiere og klatrere, og sankingen har foregått på bakken.

Når det regner mye må konglesekkene fortørkes før de kan legges på lager

Tekst og foto. Marte Friberg Myre og Øyvind Meland Edvardsen.